Homøopati er en naturterapeutisk behandlingsform som har som mål å stimulere kroppens egne regulerings- og helbredelsesmekanismer. Behandlingen tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse av mennesket, der både fysiske, psykiske og emosjonelle symptomer vurderes samlet. Homøopatisk behandling kan benyttes ved både akutte og kroniske tilstander.
Terapeut: Svein Johannessen
Mange oppsøker homøopat ved ulike plager som mage- og tarmproblemer, smerter i rygg og nakke, ledd- og muskelsmerter, nedsatt immunforsvar, forkjølelse og luftveisinfeksjoner, hudproblemer, hodepine, tretthet, angst, stress samt menstruasjons- og urinveisplager. Ifølge offentlige utredninger som NOU 1998:21 Alternativ medisin og lovforarbeider som Ot.prp. nr. 27 (2002–2003), er dette blant de vanligste årsakene til at pasienter søker slik behandling.
Skånsom og trygg behandlingsform
Homøopatiske legemidler fremstilles av substanser fra plante-, dyre- og mineralriket. Disse fortynnes og bearbeides gjennom en prosess kalt potensering. Systematiske gjennomganger har vist at slike potenserte midler, når de brukes av kvalifiserte behandlere, generelt anses som trygge og sjelden gir alvorlige bivirkninger. På grunn av den milde virkningen benyttes de ofte av både barn, voksne og eldre.
Konsultasjon og individuell tilpasning
En sentral del av homøopatisk behandling er konsultasjonen, også kalt anamnese. Her kartlegges pasientens sykdomshistorie, arvelige forhold og nåværende symptomer. Behandleren legger vekt på både fysiske, mentale og emosjonelle aspekter for å finne et individuelt tilpasset legemiddel. Denne helhetlige tilnærmingen er grunnlaget for valg av behandling.
Lignendeprinsippet
Homøopati bygger på det såkalte lignendeprinsippet – «lignende kurerer lignende». Dette innebærer at et stoff som ellers kan fremkalle bestemte symptomer hos en frisk person, i svært små doser kan brukes til å behandle lignende symptomer hos en syk person. Under homøopatisk behandling benyttes svært små doser.
Historisk bakgrunn
Grunnlaget for homøopatien ble utviklet av den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755–1843). Han var kritisk til datidens medisinske praksis og arbeidet for mer skånsomme behandlingsmetoder. Hahnemann bidro også til utviklingen av farmakologi og hygieniske prinsipper, og han var opptatt av en mer human tilnærming til behandling av psykiske lidelser.
Bruksområder og utbredelse
Undersøkelser viser at en stor andel av konsultasjoner hos homøopater gjelder luftveisinfeksjoner, allergier, hudplager, psykiske utfordringer og muskel- og skjelettplager. I tillegg oppsøkes homøopater ved blant annet hodepine, kvinnesykdommer, svangerskapsplager og fordøyelsesproblemer.
Regelverk og kvalitet
For å sikre trygg bruk av homøopatiske legemidler finnes det felles merkingsregler innen EU/EØS. Disse skal gi brukerne tydelig informasjon om produktenes kvalitet og sikkerhet. I Norge er dette regulert blant annet av Statens legemiddelverk.
Homøopati representerer en behandlingsform som vektlegger individuell tilpasning, milde virkninger og en helhetlig forståelse av helse, med røtter i en medisinsk tradisjon som går over 200 år tilbake i tid.