Aromaterapi

Sier luktesansen noe om hjernens helsetilstand?

Luktesansen er mer enn evnen til å kjenne om noe lukter godt eller vondt. Den gir oss i tillegg informasjon om verden rundt oss – og er tett koblet til hjernens måte å bearbeide minner, følelser og sanseinntrykk på.

Betyr det at luktesansen kan være en indikator på endringer i hjernens funksjon – og kan endringer i luktesansen være blant tidlige tegn på kognitiv svikt?

Av Svein Johannessen, naturterapeut MNNH
Artikkelen var første gang publisert på Naturterapeuten.no

Vi tenker sjelden over hvor viktig luktesansen er før den begynner å svikte. Luktesansen hjelper oss ikke bare med å skille mellom kaffe, krydder, blomster og mat. Den er også nært knyttet til områder i hjernen som har betydning for blant annet hukommelse og kognitiv bearbeiding.

En svekket luktesans kan i noen tilfeller oppstå før andre symptomer på kognitiv svikt blir tydelige. Det har derfor i den senere tid blitt forsket på om endringer i luktesansen kan brukes som en tidlig indikator på nevrologiske sykdommer og andre tilstander.
Det betyr ikke at redusert luktesans i seg selv er et tegn på alvorlig sykdom. Forkjølelse, allergi, bihuleproblemer, røyking, enkelte legemidler og andre forhold kan også påvirke luktesansen. Men utviklingen over tid kan være interessant å følge med på.

En enkel lukttest

Det finnes kommersielle tester som brukes til å undersøke luktesansen. Det er også mulig å lage en enkel og uformell test hjemme.
En slik hjemmetest kan for eksempel baseres på eteriske oljer med tydelig forskjellige dufter. Det er imidlertid viktig å understreke at en slik test ikke er et medisinsk diagnostisk verktøy. Den kan først og fremst brukes til å følge egen luktesans over tid.

Slik kan du lage en enkel test:
Velg seks til åtte eteriske oljer som har tydelig forskjellige dufter – for eksempel peppermynte, nellik, lavendel, eucalyptus, sitronella og furu.

  1. Skriv ned hvilke oljer du bruker, og gi hver olje et nummer.
  2. Ha én dråpe av hver olje på hver sin bomullsdott.
  3. Legg bomullsdottene i små, luktfrie glass eller beholdere. Alternativt kan du bruke individuelle inhalatorstaver.
  4. Merk beholderne på undersiden med nummeret til oljen.
  5. For å unngå at du husker rekkefølgen, bør prøvene blandes. Enda bedre er det om en annen person gjennomfører testen uten å fortelle deg hvilke oljer som brukes.

Hvis du lager testen til deg selv, kan du sette den bort noen dager før du gjennomfører den. Da er det mindre sannsynlig at du husker hvilke oljer som ble brukt.

To funn av interesse

Når du tester luktesansen, kan du registrere to forskjellige ting:

  1. Kan jeg kjenne lukten? Registrer om du faktisk oppfatter at det er en lukt til stede.
  2. Hva er det jeg lukter? Forsøk deretter å identifisere lukten.

Du kan gi ett poeng for å registrere lukten og ett poeng for korrekt identifikasjon. Skriv ned resultatet og gjenta testen med jevne mellomrom, for eksempel hver andre uke eller én gang i måneden.

Det viktigste er ikke nødvendigvis resultatet på én enkelt test, men utviklingen over tid.

En forkjølelse eller allergiperiode kan for eksempel gi et midlertidig dårligere resultat. Det kan derfor være nyttig å notere slike forhold sammen med testresultatet.

Gjør testen vanskeligere

Det finnes flere måter å variere testen på:

  • Blindtest: Du får ingen informasjon om hvilke oljer som inngår.
  • Liste over alternativer: Du får vite hvilke oljer som er med, men må knytte riktig nummer til riktig olje.
  • Flervalgsvariant: Du får tre mulige svar for hver lukt og skal velge det du mener er riktig.

Disse variantene krever litt mer forberedelse og bør gjennomføres av en annen person.

Hva forteller resultatet?

En enkel hjemmetest kan være interessant som en måte å bli mer oppmerksom på egen luktesans på. Den kan imidlertid ikke brukes til å stille diagnoser. Det er heller ikke riktig å tolke en bestemt prosentgrense fra en hjemmelaget test som et sikkert mål på om luktesansen er normal eller svekket. Resultatet påvirkes blant annet av hvilke oljer som brukes, konsentrasjonen, testmetoden, tidligere erfaring med luktene, alder etc.

Det mest interessante er derfor å etablere et utgangspunkt og følge utviklingen over tid.

Ved en tydelig eller vedvarende endring i luktesansen, særlig dersom den oppstår uten en åpenbar forklaring, bør man ta dette opp med lege. Luktesvikt kan ha mange årsaker, og en medisinsk vurdering kan være nødvendig.

Fra luktesans til hjernetrening

Sammenhengen mellom lukt og hjernens funksjon har ført til økt interesse for såkalt lukttrening.

Tanken er relativt enkel: Når vi aktivt bruker luktesansen, må hjernen registrere, bearbeide og gjenkjenne ulike sanseinntrykk. Regelmessig stimulering kan dermed fungere som en form for trening av de nevrale systemene som er involvert i luktesansen.

Her er forskningen fortsatt under utvikling. Studier av lukttrening har blant annet undersøkt endringer i luktesans og ulike kognitive funksjoner, og nyere forskning peker mot at gjentatt luktstimulering kan påvirke nevrologiske prosesser.

En studie publisert i 2023 undersøkte eldre personer som fikk nattlig eksponering for ulike dufter over en periode på seks måneder. Forskerne rapporterte forbedringer i blant annet verbal læring og hukommelse. (Se kildehenvisningene.)

Eteriske oljer og kognitiv helse

I denne sammenhengen er eteriske oljer interessante fordi de gir en enkel måte å stimulere luktesansen på. Aromaterapi har tradisjonelt vært brukt for blant annet avslapning, velvære og opplevelsen av bedre søvn og stemningsleie. Når det gjelder kognitiv funksjon, er kunnskapsgrunnlaget mer begrenset. Det er derfor mer presist å snakke om luktstimulering og mulig påvirkning av hjernens funksjon enn å hevde at bestemte eteriske oljer forebygger eller behandler kognitiv svikt.

Dette er også et område der forskningen er spesielt interessant fordi luktesystemet har en direkte forbindelse til flere områder i hjernen som er involvert i hukommelse og følelsesmessig bearbeiding.

En sans vi bør bruke mer bevisst

Luktesansen er lett å ta for gitt. Vi registrerer hundrevis av luktinntrykk gjennom en vanlig dag uten å tenke særlig over hvordan hjernen behandler dem.

Å bruke luktesansen mer bevisst er derfor interessant, også uten at målet er å teste hukommelsen eller oppdage sykdom. Å lukte på ulike planter, krydder, matvarer eller eteriske oljer og forsøke å beskrive forskjellene kan være en enkel form for sansestimulering. Det kan også være en fin måte å rette oppmerksomheten mot omgivelsene på.

Aromaterapi og sansestimulering

Innen aromaterapi brukes eteriske oljer blant annet gjennom inhalasjon og diffusjon. Den umiddelbare kontakten med luktesansen gjør aromaterapi til en interessant form for sansestimulering. Hvilken betydning dette har for kognitiv funksjon, er fortsatt et område hvor det trengs mer forskning. For mange kan det likevel være en enkel og behagelig måte å rette oppmerksomheten mot pust, sanser og tilstedeværelse i hverdagen.