Det er en kjensgjerning at lukt påvirker oss. Hvem har ikke blitt kvalm av lukten av råttent og fordervet kjøtt? Hvem har ikke blitt lettere til sinns av herlig blomsterduft? Og hvem reagerer ikke på lukten av hvitløk eller nykvernet kaffe? Men hvordan kan luktesansen utnyttes under behandling?
Av naturterapeut Svein Johannessen
Allerede i Papyrus Ebers som er betegnelsen på den mest omfattende samling medisinske legeråd man kjenner fra Egypts oldtid, blir bruk av aromatiske oljer ved behandling av sykdom nevnt. Papyrusen blir datert til det 17. dynasti (rundt 1550 fvt), og trolig er den basert på enda eldre nedtegnelser.
I oldtidens Roma og Hellas var bruk av aromatiske oljer for å behandle infeksjoner vanlig. Rundt 430 fvt. skal blant annet «legekunstens far» Hippocrates ha anbefalt å desinfisere Athen ved hjelp av aromatiske essenser for å bekjempe pesten.
Lukten av mat fremkaller sekresjon av spytt og andre fordøyelsessafter hos en sulten person og sørger for at maten blir fordøyd på en god måte. Uten luktesans vil ikke denne prosessen settes i gang i like stor grad, noe som uvilkårlig vil påvirke både fordøyelse og matinntak. En eneste musling som ikke er fersk og som forårsaker ubehag, kan etterlate et minne som blir med oss i årevis, og hindre oss i å innta en hvilken som helst rett med muslinger i, uansett hvor god den er.
Når noe smaker veldig godt, er det først og fremst aktivering av det olfaktoriske systemet som hjelper oss med å oppdage de egenskapene vi anser som positive. En god vin eller et solmodent jordbær aktiverer en hel rekke luktreseptorer og hjelper oss å oppfatte de forskjellige luktmolekylene. En unik lukt kan utløse distinkte minner fra barndommen vår eller fra følelsesmessige øyeblikk – positive eller negative – senere i livet.
Det olfaktoriske system
I 2004 fikk Richard Axel og Linda B. Buck nobelprisen i medisin og fysiologi for å ha oppdaget hvordan det olfaktoriske systemet i hjernen fungerer. De oppdaget en stor genfamilie, bestående av rundt tusen forskjellige gener (tre prosent av genene våre) som gir opphav til et tilsvarende antall luktreseptortyper. Hver luktreseptorcelle har bare én type luktreseptor, og hver reseptor kan oppdage et begrenset antall luktstoffer.
Våre luktreseptorceller er derfor svært spesialiserte for noen få lukter. Vi har likevel evne til å gjenkjenne disse og ”sette dem sammen” slik at vi bare oppfatter dem som én lukt.
Luktesansen (det olfaktoriske system) er knyttet til lukteregionen, som finnes øverst i nesehulen på begge sider av neseskilleveggen og påvirkes av kjemiske forbindelser i gassform. Lukteregionen er egentlig en del av hjernen, og cellene som er ansvarlig for sansningen, luktecellene, er nerveceller. Disse stimuleres av flyktige stoffer – stoffer som fordamper og avgir molekyler til luften.
Luktestoffene (odorantene) binder seg til luktereseptorer på luktecellene. Når odoranten binder seg til en reseptor, vil den sette i gang en biokjemisk reaksjonskjede som fører til en nerveimpuls, som igjen sendes til hjernen. Hjernen oppfatter disse signalene som en bestemt lukt og påvirker oss til å oppføre oss på bestemte måter. Undersøkelser utført ved Det odontologiske fakultet ved UiO har blant annet vist at lukt og smak påvirker atferd, nevrologi, kreft og revmatiske lidelser.
Bruk av inhalering under behandling
Som naturterapeut har jeg en holistisk tilnærming til sykdomsforståelsen og behandler hele mennesket og ikke bare enkeltsymptomer. Det betyr at i tillegg til rent fysiske symptomer, blir også emosjonelle og psykiske symptomer tatt med i helhetsvurderingen av sykdomstilfellet og valg av behandlingsstrategi.
En bedret allmenntilstand hos pasienten vil alltid være gunstig for et positivt behandlingsresultat – og muligheten for å kunne justere passende dosering av legemidler for den enkelte, er avgjørende.
Ved inhalering går duftmolekylene direkte til hjernen via luktenervene og påvirker spesielt amygdala, hjernens emosjonelle sentrum. Eteriske oljer blir derfor blant annet benyttet for å lindre nervøse symptomer som angst, søvnproblemer, depresjon og stress. Dette kan gjøres ved bruk av personlige inhaleringspinner, ved bruk av diffuser/duftspreder eller ved tilsetting av eteriske oljer i massasjeolje og badesalt.
Olfaktoriske reseptorer finnes i nesten alle vev i kroppen, så vel som deler av sentralnervesystemet, og når vi puster inn visse lukter, kan det trigge den delen av hjernen vår som er knyttet til følelser og minner, og som kan utløse tidligere traumatiske hendelser eller følelser. Under behandling kan visse lukter, for eksempel fra lavendel, påvirke den samme delen av hjernen, men fører i stedet til at kroppen slapper av. Dette kan bidra til å hindre panikkanfall fra å eskalere og dempe andre symptomer fra lignende psykiske lidelser.
Allerede på 1800-tallet erkjente homøopatiens grunnlegger, dr. Samuel Hahnemann, at nesen og luftveiene er spesielt sensitive for påvirkningen av medisiner i flytende form, og at inhalering av medisiner dermed kan være et godt alternativ til inntak via munnen (Organon § 284). Når man behandler etter lignendeprinsippet, som man gjør innen homøopatien, er det helt avgjørende at legemiddeldosene kan reduseres så mye som overhodet mulig for å ikke skape uheldige forverringer, uten å miste sin effekt. Inhalering av legemidler i flytende form er derfor en praktisk og gunstig metode å bruke ved pasientens daglige inntak.